Recovery – hvorfor er det relevant for demensomsorg?

«Kom Alzheimer, så skal du møte motstand» – en ny vei for demensomsorg i Norge

Trine Haugers bok «Kom Alzheimer, så skal du møte motstand» representerer et nytt og viktig bidrag til forståelsen av hvordan man kan leve med demenssykdom, med særlig vekt på recovery som tilnærming. Gjennom en kombinasjon av personlige erfaringer, praktiske verktøy og faglig innsikt, tar boken for seg hvordan livet med Alzheimer kan leves på en aktiv, meningsfull og verdig måte. Den fyller et tomrom i norsk helse- og omsorgslitteratur ved å introdusere recovery-prinsipper i arbeidet med demens, et fagområde som til nå i stor grad har vært preget av en medisinsk og omsorgsbasert tilnærming.

Recovery – hva det er og hvorfor det er relevant for demensomsorg

Recovery er en tilnærming som opprinnelig stammer fra psykisk helsevern, hvor den har blitt brukt for å styrke individets egenmestring, ressurser og muligheter, snarere enn å fokusere på sykdom og symptomer. Begrepet handler ikke om å «helbrede» sykdommen, men om å finne måter å leve et meningsfullt liv på tross av utfordringene. Ifølge Anthony (1993), som var en pioner innen recovery, ligger kjernen i tilnærmingen i å bygge opp håp, autonomi og mening i livet.

Internasjonalt har recovery vist seg å være en effektiv tilnærming også i demensomsorg. I land som Storbritannia og Australia har man utviklet programmer basert på styrkebaserte prinsipper, som legger til rette for at personer med demens kan opprettholde sine ferdigheter og bidra aktivt i samfunnet. Dementia Australia har for eksempel utviklet praktiske ressurser og tiltak som fokuserer på hvordan personer med demens kan være aktive deltagere i egen behandling og hverdag. Denne tilnærmingen har vist at recovery kan gi økt livskvalitet, redusere stigma og fremme en mer personsentrert omsorg.

I Norge har det imidlertid vært begrenset fokus på å integrere recovery i demensomsorgen. Trine Haugers bok kan bli et vendepunkt. Den viser hvordan recovery kan tas i bruk i praksis gjennom konkrete eksempler fra hennes egen hverdag med Alzheimer. Tiltak som snekring, kostholdsendringer og fysisk aktivitet illustrerer hvordan små, målrettede grep kan ha stor innvirkning på både livskvalitet og mestring.

Hvordan boken kobler recovery til norsk demensomsorg

Haugers bok fungerer som en brobygger mellom internasjonal fagkunnskap og norske forhold. Ved å dele sin personlige historie, viser hun hvordan recovery kan tilpasses til en norsk kontekst. I boken beskrives hvordan hun og hennes familie har skapt en hverdag som er preget av aktivitet og håp, på tross av sykdommens utfordringer. Dette står i kontrast til tradisjonelle modeller, som ofte har en mer passiviserende tilnærming til personer med demens.

Gjennom bokens refleksjoner og konkrete eksempler viser Hauger at recovery ikke bare er en teoretisk idé, men en praktisk tilnærming som kan anvendes av familier og helsepersonell. For eksempel beskriver hun hvordan det å engasjere seg i daglige oppgaver – som å bygge ting i verkstedet eller gå turer i skogen – ikke bare gir mening og struktur, men også bidrar til å opprettholde funksjonsnivået og styrke selvfølelsen. Disse eksemplene er i tråd med forskning som viser at fysisk aktivitet og sosial deltakelse kan ha positive effekter på kognitiv funksjon hos personer med demens (Groot et al., 2016).

Bokens betydning for norsk helsepolitikk og praksis

Med et økende antall personer med demens i Norge – anslått å stige til over 200 000 innen 2050 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2020) – er det et presserende behov for nye tilnærminger som kan støtte både pasientene og deres pårørende. Haugers bok tilbyr et eksempel på hvordan recovery kan implementeres som en del av denne innsatsen. Ved å sette fokus på håp og styrker, bryter boken med det tradisjonelle bildet av demens som en sykdom preget av passivitet og tap.

Boken har også en viktig rolle i å redusere stigma knyttet til demens. Som forskning publisert i Alzheimer’s & Dementia (Livingston et al., 2020) har vist, kan stigma bidra til isolasjon og hindre at personer med demens søker hjelp. Ved å fremheve hvordan man kan leve et verdig og aktivt liv med Alzheimer, bidrar Haugers bok til en mer nyansert offentlig samtale om demens.

En invitasjon til forandring

Haugers bok er mer enn en personlig fortelling – den er en invitasjon til helsepersonell, pårørende og politikere om å vurdere nye måter å møte demensutfordringene på. Ved å integrere recovery i norsk demensomsorg, kan vi skape en mer personsentrert og håpsfokusert praksis. Dette krever både bevissthet og vilje til å utforske nye modeller, men erfaringene fra andre land viser at det er mulig.

Som Hauger selv illustrerer, trenger ikke Alzheimer å bety slutten på et meningsfullt liv. Gjennom å gi konkrete eksempler og praktiske råd, tilbyr boken en vei fremover – for familier som står midt i utfordringene, og for et helsevesen som søker bedre løsninger. «Kom Alzheimer, så skal du møte motstand» har potensial til å bli et pionerarbeid i utviklingen av en ny, mer human og styrkebasert tilnærming til demensomsorg i Norge.