Bærekraftig steds-, kommune- og regionsutvikling gjennom Livskvalitet Lab (Living labs)

Samskapingslabben  v. Bjørn Hauger 

En av de største utfordringene vi står overfor i vårt århundre er hvordan vi skal løse klima- og naturkrisene, samtidig som vi sikrer velferden til menneskene på hele kloden. Dette innebærer en samfunnsutvikling som er økonomisk, økologisk og sosialt bærekraftig. Med referanse til FN må dette gjelde for hele verden og hele menneskeheten. Nyere forskning peker på at det finnes noen planetære grenser som ikke må overskrides om vi skal sikre et stabilt handlingsrom for at menneskene kan leve gode liv. Mange av disse grensene har nå blitt overskredet. 

Det haster derfor med å få til en reell omstilling til et bærekraftig samfunn. Arbeidet skjer for sakte, og innsatsen er for fragmentert. Handlinger må skje på mange nivåer. Dette initiativet har som ambisjon å gi kraft til det helhetlige bærekraftarbeidet som må skje på lokalt nivå: i egne lokalsamfunn, bydeler, kommunene og fylket vi bor i.

LivingLabs

Living Lab er en tilnærming til bærekraftarbeid som bidrar med to viktige ressurser som et helhetlig og lokalt basert bærekraftarbeid kan dra nytte av. Disse er:

1: En metodologi for å skape en møteplass som kan samle alle aktørene i en kommune/region til et likeverdig samarbeid. I dag finnes det ingen slike møteplasser som er varige og åpne for alle.

2: En metodologi for å skape – og teste ut nye innovative løsninger for hvordan stedene vi bor eller jobber på, kan utvikles på en reelt bærekraftig måte.

Begrepet «living» inngår i navnet på metoden (Living Labs) fordi innovasjonsarbeidet vil ta utgangspunkt i konkrete steder, for eksempel en skole, et nabolag, i lokale bedrifter eller en bydel. De som bor på stedet, eller bruker stedet, vil sitte med viktig «stedskunnskap» som et bærekraftarbeid må trekke veksler på. Ofte trekkes «sluttbrukere» som innbyggere inn for sent og for lite, inn i samtaler om hvordan ulike byutviklings- og bærekrafttiltak påvirker egen livskvalitet, eller naturen og miljøet på stedet. Living Labs søker å gjøre noe med dette. Målet er å skape en arena der alle gis lik mulighet til å være med på å utvikle nyskapende bærekraftstiltak på stedene der man jobber og bor.

Begrepet «lab» viser til en eksperimenterende arbeidsmåte. På samme måte som et medisinsk laboratorium brukes for å forske fram nye medisiner, kan Living Labs brukes for å utvikle nyskapende bærekrafttiltak på en skole, i en bedrift eller i et lokalsamfunn. 

Eksempel fra Nesodden 

Denne kommune har det nå blitt etablert en bærekraftinnovasjon i bydelen Tangen. Innovasjonen har fått navnet Tingenes bibliotek (https://www.nesoddliv.no/). Bibliotek vet vi hva er. Tingenes bibliotek er et sted der det skjer utlån av verktøy og andre ting som innbyggere har behov for i noen anledninger, men som ikke alle trenger å eie (f.eks. partytelt). Gjennom et samarbeid mellom en velforening, en ungdomsskole, kommunen, og frivillige organisasjoner har tiltaket blitt til. To containere er omgjort og innredet til bibliotek. Biblioteket er plassert i uteområdet på ungdomsskolen. Biblioteket er åpent et par dager i uka, og bemannes av frivillige. Tingenes bibliotek er et lite bidrag (en innovasjon) til utvikling av en sirkulær økonomi i kommunen. Det er et stedbasert tiltak som skaper en rekke positive effekter i lokalsamfunnet. En ny møteplass er etablert. Tiltaket skaper liv i lokalsamfunnet.  Det skapes samarbeid mellom organisasjoner som ikke har samarbeidet før.  Her kan innbyggere låne ting som de bruker sjelden og ellers måtte ha kjøpt. Tiltaket høster derfor støtte blant innbyggere, fagfolk i kommunen og politikere. Tiltaket viser at forbruket av «ting» kan reduseres uten å bruke «pekefingeren». En innovativ tilnærming er tatt i bruk. En ny type bibliotek er etablert. Denne biblioteksidéen kan spres til hele Norge.

Bildet over: Initiativtakere og samarbeidspartnere, Tingenes bibliotek, Nesodden kommune.

Living labs for nytt matsystem

Utvikling av Tingenes bibliotek er eksempel på hvordan innovasjoner også kan skje i liten skala, og ofte på en litt tilfeldig måte. Living labs har til oppgave å jobbe med utvikling av små og store innovasjoner på en systematisk måte, og gjennom å involvere mange. Hva kan vi ikke få til om vi klarer å samle et titalls ulike organisasjoner, et titalls velforeninger, forskere, fagfolk i kommunene og sosiale entreprenører i innovasjonsarbeidet? Metoden Living Lab er velprøvd, og kan dokumentere gode effekter. Metoden brukes nå i en rekke EU-støttede prosjekter for å skape bærekraftige endringer gjennom innovasjoner. Et av disse prosjektene foregår i Osloregionen og handler om å ta i bruk Living Lab for å utvikle bærekraftige matsystemer. 

Bildet over: Det er etablert et initiativ inspirert av et EU basert prosjekt basert på Living lab. Bildet er fra en samling i mars der over 40 deltagere var på Oslo Met til verksted om hvordan skape et nytt matsystem i Norge.

Hvorfor Living Labs? 

I fagmiljøene som har arbeidet med Living Labs, beskrives konseptet som både en ny type møteplass og en ny metodologi for stedbasert bærekraftsarbeid.

Møteplassen kjennetegnes ved å være åpen for alle interessenter. I vårt prosjekt ønsker vi å samle innbyggere, frivillige organisasjoner, næringsliv, forskere, byplanleggere, og ulike fagfolk innen offentlig forvaltning. Organiseringen kan ta form som en medlemsorganisasjon eller en stiftelse, og den kan i første fase være uformell og nettverksbasert. 

Metodologien Living Lab (møteplass og innovasjonsmetodologi) er informert av fem prinsipper. Disse vil bli presentert nedenfor. Prinsippene legger noen overordnede føringer for hvordan arbeidet skal gjøres. Når prinsippene gis en sentral plass i en metodologi, vil man samtidig åpne opp for at det er stor metodefrihet i å velge ut hva slags arbeidsmåter, verktøy og metoder man ønsker å bruke. Slik må det også være når arbeidet skal oppleves som meningsfullt og passe inn i ulike kontekster.

I litteraturen pekes det på at innovasjonsarbeidet består av tre hovedfaser. Disse er (1) Undersøkelser (2) Eksperimentering (3) Evaluering og implementering.

Nedenfor vil vi gi en kort beskrivelse av de fem prinsippene, før vi gir en utfyllende beskrivelse av de tre hovedfasene i en innovasjonsprosess.

Prinsipper og endringsmetodologi

I konvensjonelt bærekraftsarbeid ledet av eksperter, er arbeidet informert av forhåndsvalgte metoder eller målet om å utvikle et sett tiltak som skal gjelde for alle. Living Labs gir friheten til å endre og utvikle metoder i samarbeid med deltakerne, tilpasset konteksten og deltakernes erfaringer.

Arbeidet med Living Labs følger overordnede prinsipper og inkluderer forslag til innovasjonsmetodologier. Fem prinsipper danner grunnlaget for arbeidet: 

1. Skape varige verdier for alle involverte 
2. Inkludere arbeidsmåter som gir alle innflytelse og følelse av myndighet 
3. Fremme utvikling av bærekraftige tiltak 
4. Prioritere åpenhet i møte med andre 
5. Sikre at arbeidet er virkelighetsnært

Utdyping av prinsippene:

1). Skape varige verdier for alle involverte: Målet er å skape positive resultater for alle, skille mellom verdier for organisasjoner og verdier for innbyggere, og jobbe for økt livskvalitet for innbyggerne. Arbeidet skal styrke innbyggernes, naturens og framtidige generasjoners innflytelse over bærekraftig by-/ kommuneutvikling og skape gevinster for alle aktører.

2). Innflytelse og myndiggjøring (influence): Living Labs ser alle deltakere som kompetente, med mangfoldige ressurser. Styrkebaserte perspektiver og metoder brukes for å kartlegge og aktivere deltakernes kunnskap og erfaringer. Alle deltakere får en stemme gjennom deltagende metoder som prosessledelse og aksjonsforskning, og det legges vekt på å bygge gode relasjoner preget av nærhet og varme.

3). Bærekraft: Living Labs tar i bruk FNs bærekraftsmål. Arbeidet med byutvikling må skje i en linse som gjør at både de sosiale, økologiske og økonomiske aspektene ved bærekraftarbeidet ivaretas. Fra mange hold pekes det på at dette kan ivaretas på en god måte gjennom Smultringøkonomi (Raworth, 2018). Modellen inkluderer ni planetære tålegrenser, og FNs sosiale bærekraftmål. Viktige prinsipper for den nye økonomien er at den er regenerativ (gjenoppbyggende) og distributiv (fordelende). Dette innebærer en overgang fra lineær (ta-lag-bruk-kast) til sirkulær økonomi og design som har innebygde måter å fordele rikdom og makt på.

Innovasjonene i en Living Lab kan fokusere på et stort spekter av tiltak innen disse prinsippene (og andre) som inkluderer å styrke og gjenskape biologisk liv, gjenoppbygge lokale økosystemer og natur i byene og ulike måter å gjenbruke materielle verdier; reparér, bruk på nytt, renovér og resirkulér.  Vår nåværende økonomi har tendens til å konsentrere rikdom og makt i verden. Dette er urettferdig, bryter ned tillit i samfunnet, truer sosial ro og fred og truer demokratiet. I stedet må vi finne nye måter å skape gode samspill på som gir alle gevinst.

4). Åpenhet. Det vektlegges å ta i bruk arbeidsmetoder, verktøy og metoder som fremmer et åpent (fordomsfritt) samarbeid mellom mennesker med ulik bakgrunn, perspektiv, kunnskap og erfaringer. Dette inkluderer innbyggere i ulike livsfaser (barn, ungdom, foreldre, besteforeldre), forskere, fagfolk i kommuner og fylkeskommuner, jordbrukere, og representanter fra det private næringslivet. Når vi møter andre med fordommer eller kritikk, kan dette lett føre til at man holder tilbake egne meninger eller trekker seg ut av arbeidet.

For å lykkes med å skape innovasjoner, er det essensielt å ha åpenhet for de nye løsningsforslagene som utvikles, og å akseptere ulike kunnskapsformer og måter å uttrykke tanker og erfaringer på i arbeidet. Vårt Livskvalitets Laboratorium legger derfor stor vekt på å fremme samtaler preget av dialog framfor debatt. Ekte dialoger innebærer at begge parter åpner seg opp for hverandre, lytter til hverandres meninger og synspunkter.

5). Virkelighetsnær (realistisk). Innovasjonene bør utvikles og skape resultater i virkelige miljøer. Hver by i Vestfold fungerer som eksempler på slike steder, og hver by har sine unike nærmiljøer, skoler, barnehager og bedrifter. Disse stedene inngår i et samspill med ulike typer økosystemer. I stedet for å utvikle generelle løsninger som skal gjelde for alle byer eller brukes på alle skoler, vektlegger vi å utvikle tiltak og skape endringer som passer til de lokale kontekstene. Kjennskap til stedet blir derfor avgjørende. Utprøving og utvikling av nye tiltak, verktøy og metoder i bærekraftarbeidet må skje i nært samarbeid med de som bor eller jobber på stedet. Erfaringsbasert og stedsbasert kunnskap blir prioritert. Gjennom dette vil vi utvikle tiltak som oppleves som relevante og viktige av de som skal leve med- eller drifte de nye løsningsforslagene.

Metodologi og metoder

Vi har tidligere pekt på at Living Labs har en dobbelt funksjon i det lokale bærekraftarbeidet. For det første har Living Lab oppgaven å utvikle en møteplass som er åpen for alle: For innbyggere i ulike aldre (unge, voksne, eldre), og som har ulik sosial bakgrunn og etnisk tilhørighet. Videre skal møteplassen kunne samle ulike interessenter fra næringsliv, offentlig forvaltning, frivillige organisasjoner og forskning.  Videre tar Living Lab i bruk en innovasjonsbasert metodologi for å skape en bærekraftig by-/ kommuneutvikling. Prinsippene som vi har presentert over, skal informere arbeidet med begge disse to oppgavene. 

Faser i arbeidet

I arbeidet med å samskape innovasjoner basert på Living Lab, skilles det mellom tre hovedfaser. Disse er: Undersøkelser, eksperimentering og implementering. Arbeidet i disse tre fasene kan skje gjennom å kombinere ulike verktøy og metoder

1. Undersøkelser: Innebærer kartleggelse av nåsituasjonen og beskrivelse av en ønsket framtidssituasjon. Basert på idéer om ønskede forslag på hva som kan bidra til å realisere visjonen, utformes (designes) prototyper (foreløpige utgaver).
2. Eksperimentering. Utprøving av protypene i «ekte» lokale settinger. Baser på erfaringer, justeres og forbedres prototypen.
3. Evaluering og implementering. Skalere opp, og spre, det uttestede løsningsforslaget.

I litteraturen om Living Labs pekes det på at man kan trekke veksler på- og kombinere ulike fagfelt og metoder i arbeidet med å utvikle, teste ut og implementere innovasjoner. Aksjonsforskning er et av fagfeltene som er bygd på en metodologi som er overlappende med Living lab. 

Referanser

Ballon, P. (2015) “Living Labs”, in: Mansell, R. et al (eds.), The International Encyclopedia of Digital Communication and Society. Wiley & Sons. 

Ballon, P., Pierson, J., & Delaere, S. (2005). Test and experimentation platforms for broadband innovation: Examining European practice. Available at SSRN 1331557

Eriksson, M., Niitamo, V. P., & Kulkki, S. (2005). State-of-the-art in utilizing Living Labs approach to user-centric ICT innovation-a European approach. Lulea: Center for Distance-spanning Technology. Lulea University of Technology Sweden: Lulea.

Feuerstein et al (2008) Living Labs: A New Development Strategy, s. 1-14 i European Living Labs – A New Approach for Human Centric Regional Innovation (pp.1-14). Wiss. Verlag